Kristine Gjems og Kari Mølstad
Sverm. Det store i det lille.
Med glass og tekstil lager vi en iscenesettelse av natur. Ved å studere og forstørre det levende rundt oss, knytter vi et slags
bånd. Der man kan se en karakter eller man gir noe et navn, skapes det en relasjon og det oppstår empati. Denne tilknytningen er essensiell for å kjenne seg som en del av en sammenheng. En hyllest til de som bare surrer rundt, uten å bli videre lagt merke til.
Kristine og Kari har vokst opp på Rena og har kjent hverandre hele livet. De har begge fellesnevnere og interesser i det taktile og formlige, og har lenge ønsket å kunne materialisere noe sammen, hvor de inspirerer og utfordrer hverandre. Derfor ønsket de å møtes også i et felles prosjekt.
Kristine Gjems er kostymedesigner og scenograf, bor i Oslo. Hun jobber med utgangspunkt i tekstile materialer. Ved å bruke et
materiale på en annen måte enn forventet, tilføres noe til uttrykket, samtidig som det understreker en tematikk.
https://www.kristinegjems.com/om
Kari Mølstad er kunsthåndverker og glasskunstner, bosatt på Lillehammer. Hun blåser former i glass og etterarbeider med ulike
slipeteknikker. Overflater, struktur og bevegelse er et hovedfokus i hennes arbeider.
Jim Darbu
Utdannet med master i visuell kunst fra Khio Jobber Darbu primært med skulptur i alt fra keramikk, 3d print og støpt materiale. Inspirert av tegneserier portretterer han det vulgære og det underfundige. I tillegg driver han ei form for surrealistisk dekonstruksjon, der kroppsdeler blir plukket fra hverandre og satt sammen igjen på uventede måter.
Ivan Galuzin
Ivan Galuzin, billedkunstner og kurator. Har stilt ut ved flere anerkjente norske og utenlandske institusjoner. Hans arbeider finnes i samlingene til Astrup Fearnley Museet, Nordnorsk Kunstmuseum, Preus fotomuseum og andre.
Mona Grønstad
Mona har i flere år arbeidet med akvarell-teknikken. Hun jobber lag på lag og lar fargene virke på hverandre i arket. Hun har hatt en rekke utstillinger i Norge og mottatt flere priser. Jeg bruker akvarell som teknikk den har mye å by på. Jeg mener den har kvaliteter som de færreste vet om og kan bruke. Prosessen er tidkrevende. Det er i grenselandet mellom det strengt kontrollerte og det myke oppløste. Hun har hatt utstillinger i utallige kunstforeninger og gallerier. Innkjøpt av bl. a. Sogn og Fjordane kunstmuseum og utført flere utsmykkinger. Hun arbeider også med landart og installasjon. I mange år har hun gjennomført mange prosjekter rettet mot barn og unge på Festspillene i Elverum, Risør kammerfest og kulturskolen i Ås kommune.
Under festivalen bidrar Mona med et prosjekt som hun kaller "å flytte en skog". Det er et stedsspesifikt og sosialt prosjekt som foregår på hennes skogeiendom. Det siste året er det tatt ut en del skog og det har oppstått åpne flater med store furutrær som ruver. For å forynge skogen er det vanlig å plante ny skog i slike områder. skogen frør seg selv og små furutrær dukker opp på de underligste steder. Mona samler de inn og kunstnerne som deltar på festivalen får utdelt et tre hver, som de planter der de har vært og arbeidet. Det er en handling som peker framover, men setter også fokus på det som er nå. Hvert tre markeres med vimpel og kunstnernes signatur. Om 40 år har vi en kunstskog for det grønne, for klima, framtiden og dyrelivet!
Morten Gran
Han har verksted i Ski og på Rena.
Han slo igjennom i 1996 og har hatt en rekke utstillinger i Norge i kunstfereninger, gallerier og kunstsentre. Arbeider med maleri, skulptur og lyd, musikk/performance
"Jeg har malt meg gjennom mange prosjekter og for meg har det alltid handlet om å arbeide med farger og strukturer.
Miljøer som har opptatt meg har inspirert meg til å gå inn i amcar-miljøer, mc og chopperkulturen. Her har tegningen alltid vært en sentral begynnelse. Naturen har opptatt meg i de siste årene og ført til flere serier med malerier. Etterhvert har skulpturen også begynt å utvikle seg."
Han viser frem sommeratelieret, der skulpturene vokser frem i løpet av året når vinteren slipper taket.
De blir hugget til av trevirke som kommer fra skogen. I atelieret står figurene i grupper, som om de er ivrig opptatt med ulike gjøremål. Alle med sine dyriske vinklinger.
Edgar Ballo
Granskogen.
Rundt den nordlige halvkule ligger Taigaen. Et enormt barskogbelte som strekker seg fra Norges østligste deler, gjennom Sverige og Finland, gjennom Russland og over på det
nordamerikanske kontinent.
Jeg er fra der denne skogen begynner eller slutter. Det preger meg. Den uendelige granskauen. Den grønne om dagen og svarte om natta. Uten enerne, det er mengden, monotonisk uendelig, den ene grana lik den andre. Ikke som eika, furua, eller bjørka, hvor
enkelte blir berømte og gis navn og fredes.
Men i granene hører vi vinden, hører barndommen også, barnets varhet, lik kunstens evne
til å gi menneskene varhet for verden.
Verket han viser heter «Huset til Jan Maantje», i år vil han plassere skulpturer inne i huset.
Leiken Vik og Odvar I. N. Daren
Vi har begge et felles ønske om å jobbe på kunstens grunnplan. I vårt daglige virke jobber vi tett på hverandre og er involvert i hverandres prosjekter. ROOTS er en fusjon av våre individuelle kunstnerskap. Vi brukerbegrepet ROOTS som et dogme som gir oss en ramme og frihet i en skapende prosess. Vi jobber begge med visuelle problemstillinger innenfor en fenomenologisk ramme. Formdannelser som oppstår som konsekvens av forskjellig energipåvirkning. Motivene tar utgangspunkt i grunnformer, organiske og geometriske. Verkende bærer sterkt preg av forutgående prosesser. Dette er en felles” tråd” i våre kunstnerskap som vi bearbeider og formidler individuelt. Det er også dette som er fundamentet i våre felles skapende prosesser. I denne prosessen tar vi utgangspunkt i billedkunstens basismaterialer som kull, leire, pigment, papir, tre, for å nevne noen.
Målet er selvforklarende verk.
Vi kommer med KUNSTTILHENGEREN, vårt mobile kunstrom. Sitat fra KUNSTTILHENGERENs formål: «Kunsttilhengeren» skal være et mobilt kunstrom som muliggjør et genuint møte med samtidskunst og kunstnere for det alminnelige publikum, nær folks hjemmebane. Kunsttilhengerens format gjør den anvendelig med tanke på tilgjengelighet, programmering og utprøving av en serie uttrykk og bruksformer.
“Løvsang”
Terje Evensen trommer og Morten Gran saksofon.
Denne ferske, nye norske duoen har jobbet sammen i årevis, men aldri spilt inn arbeidet sitt før. Nå har de laget et vakkert album fullt av kontraster og følsom intimitet; disse to musikerne kan følge hverandre på en tett sammensveiset auditiv reise.
Ingen talte ord forstyrret stillheten mellom improvisasjonene som dukket opp, under den intense kvelden på Studio AbstractGoat. Og det ble ikke spilt inn mer musikk enn det du hører på dette albumet.
Fri for musikalske retningslinjer har Evensen og Gran utviklet sin egen unike form for musikalsk kommunikasjon.
“YR”
Fermin Fortiz bass og Morten Gran saksofon
Lavmelt improvisert musikk, der bassen gir groovende basslinjer og rike akkorder som bringer ftem assosiasjoner til fjernere himmelstrøk, sakofonen ligger tett på bassens fingerspill og maner frem melodilinjer, som gir assosiajsoner til jazzens referanser, men også folkemusikk fra flere verdenshjørner. En kan fornemme sjøens lek med strandens stein og drivved.
