Om kunstnerne og verkene 2025
Ebba Moi og Anna Karin Hedberg
Tittel: Fuglene på Rena
Kunstnerisk intensjon
Den kunstneriske intensjonen med Fugler i Rena handler om å skape en følelse av nærhet og omsorg for den lokale plassen, dess fugleliv og menneskene som bor der som vises gjennom KunstaRena 2025.
Prosjektet er et samarbeid mellom elevene i 5. trinn på Åmot barne- og ungdomsskole & Montessori og kunstnerne Ebba Moi og Anna Carin Hedberg. Det er gjennomført som et DKS-prosjekt gjennom KunstaRena. Prosjektet ønsker å skape et hjem for lokale trekkfugler som elevene skulpturer og finner plass for i skogen der de har landet etter en lang reise på Rena. Det er noe hverdagslig, men samtidig forunderlig over trekkfuglene som besøker oss deler av året. Vi kan se dem og oppleve en tilstedeværelse gjennom å registrere deres rørelser og lyder. Kunstverket "Fugler i Rena" er både poetisk og eksistensielt og åpner opp for tanker om naturens gang og hva som driver våre liv. Kunsten assosieres til trekkfuglenes lange reise og et tilstand i bevegelse, samtidig som fuglene får en plass å lande på, som er
valgt ut av elevene og kunstnerne. Trekkfuglene blir tatt vare på og flytter inn på Rena. Kanskje drar de
når vinteren kommer eller blir de der for godt.
Workshop i leire
Workshopen er et samarbeid mellom elever og kunstnerne og en viktig del av kunstverket som forankrer prosjektet i lokalmiljøet. Prosjektet forholder seg til barnas deltagelse, såvel som stedets biotoper.
Elevene fikk hver sin klump leire for å modellere en fugl som de etterpå fant en plass til i skogen. Under tiden vi modellerte lyttet vi til fuglelyder og delte erfaringer om hva vi kjente til om ulike fugler. Hvilke fugler finnes på Rena? Hvilke fugler kommer om våren og hvilke drar videre til varmere strøk? Hvorfor flyr fuglene så langt for å finne et varmere sted? Vet de hvorfor de gjør det, eller er det noe de bare føler de må gjøre? Disse spørsmålene åpner opp for undring og refleksjon om valg og hvorfor dyr gjør det de gjør. Det kan hjelpe oss å tenke på forskjellen på hva vi mennesker gjør med tanke på bevissthet og hva dyr gjør av instinkt.
Stedet i skogen er valgt mellom gamle mosegrode stubber og gamle store grantrær. Der står fuglene og beiter, venter og nyter det å være i en flokk.
Her er det leire, som kan brukes av publikum til å lage egne fugler og plassere blant de fuglene som allerede har landet.
Per Hess
Neonverk i uthuset
Spiritual Light for the everyday Life
3 stk. Håndblåste glassrør fylt med argon, konverter, scilicon kabler
120 x 40 x 25 cm
Per har jobbet med lys i mange år av sitt kunstneriske virke. På KunstaRena har han blitt betatt av uthuset med sine mange verktøy og redskaper som snøfreser, slåmaskin og motorsag som er satt inn etter bruk på enga og i snøen fra i vinter. Rommet er iscenesatt på en måte som viser prosessen i et daglig virke, en blanding av systematikk og tilfeldig hensatte ting. Dette rommet med redskapene blir opplyst med lyset fra 3 neonstaver i håndblåst glass, plassert i geometrisk samhørighet. Lyset, som gis, er som fysikk identisk med nordlyset. Det strømmer gjennom glassstavene og gir en magisk ro og en stemning som åpenbart bringer frem en åpning for et nytt perspektiv på det vi omgir oss med, kanskje uten å tenke over det som ting som betyr mer enn det vi ser.
Fre Østlandsutstillingen 2024: «Per Hess beskriver sin kunstneriske prosess som «å male med neon». Neonkoloritten består av de mest intense fargene som forsterkes i møtet mellom lys og mørke.
‹‹ Forståelsen av lys er i endring. Lys anvendes og spiller en sentral rolle i global kommunikasjon. Informasjonsflyt, akselerasjon og hastighet er viktige faktorer. Lysstrømmen fra alle deler av universet stopper aldri. Deler av lysets informasjon kan tolkes via emulsjons spektre hvor lys omdannes til fargekoder vi kan avlese. Ut fra lysinformasjon fra andre planeter kan vi se hvilke grunnstoffer planetene består av.»
https://www.youtube.com/watch?v=wZlNaT1hC3s
https://perhess.com/
Insta: perhess.com
Nina Bang
Installasjon, grafikk og skulptur
Nina tar tak i bruksgjenstander og omvandler det til objekter som løfter blikket slik at vi får en ny avstand og overblikk på kjente gjenstander. Hun har I mange år utforsket optiske fenomener I sin kunst. På KunstaRena har hun grepet om det sirkelrunde sagbladet med de store kraftige tennene. En verk er montert ute, sagbladet er skåret ut i speilblank materiale. Der den står speiler den bjørkestammen oppover til du ser den blå himmelen bak bladverket. Speilet blir som et hull i plenen og innbyr til utforsking av treets vekst oppover og nedover.
Inne i verkstedet har hun montert flere objekter som viser optiske fenomener i det vi går forbi verkene, en blendende og fascinerende visuell opplevelse.
Hun plukker også fram gamle redskaper og vender på dem til de oppstår som selvstendige estetiske objekter. Dette får oss til å se på historien og fornemme den nære fortidens fine håndverk og harde eksistensielle vilkår. Ved å snu på det hun finner i gamle hus og uthus skaper hun kontakt med fortiden på en måte som skaper nysgjerrighet. Hun viser også avtrykk av en gammel kojeovn fra Julussdalen, som fremtrer som et abstrakt bilde trykket på plast, montert på vinduet mot sør i atelieret.
Hun skriver selv: «Jeg arbeider for tiden med tematikk som berører hva som skjedde med skogen i Norge under og etter den industrielle revolusjonen 16-1800-tallet i Norge. Som en del av min kunstneriske praksis utfører jeg sporadisk grafiske avtrykk av menneskelige hverdagsgjenstander. Sommeren 2024 utførte jeg et avtrykk av topplaten til en koieovn I en koie i Julussdalen. Jeg opplever koieovnen som en gjenstand som speiler menneskenes eksistensielle sårbarhet, samhold og basisbehovene varme og mat. Som kunstner ser jeg de abstrakte kvalitetene og det nærmest kosmiske uttrykket i ovnsflaten som interessant og uttrykksfullt.
Koia ble bygget i 1944 av gårdbruker og skogeier Svein Meldieseth på Bolstad gård.
Ovnen er en JØTUL KOIEOVN NR: 381.»
https://www.ninabang.com/
https://www.instagram.com/ninabingbang/
Solveig Aalberg
Tekstil, skulptur/installasjon
"Blue".
Hand-dyed paper-yarn, Linen, cotton, div.
Outdoor installation made for the group show "Skogens ro".
Solveig har gjennom mange år fokusert på flater og strukturer. Her har hun arbeidet med å binde sammen tråder og forme de til sirkulære former, som settes sammen slik at de ser ut som som de skulle være en plantestruktur fra skogen. Den slynger seg nedover langs bjørkestammen i en syrlig blå tone. Feltene gir vinden god passasje samtidig som vinden skaper bevegelse i tekstilskulpturen.
Omtrent 2 km med tråd er gått med i dette verket. Det gir skogen et løft som lyser og stekker seg oppover stammen mot den blå himmelen. Stedet er valgt ut med tanke på at det er et rom rundt verket og kan ses på avstand. Verket står i en dialog med Hilmar Fredriksens «Endless column», men bringer en organisk struktur frem når du kommer på nært hold.
Hun sier: «– I de første arbeidene jeg gjorde etter kunst- og håndverksskolen var jeg opptatt av det skjulte, det som befinner seg på baksiden og er vendt mot veggen. Dette har så klart både konkrete, symbolske og emosjonelle betydninger, som igjen kan være knyttet til mine egne livserfaringer, men uten at jeg eksponerer noe privat. Jeg valgte sorte, grå eller hvite flater vendt mot rommet og med fargeflekker som mer eller mindre var synlige. På baksiden veltet fargene frem.»
I verket som henger mellom bjørkene kan vi like gjerne se det fra innsiden eller utsiden, noe som gjør av vi går inn i den tekstile skulpturens dynamikk og kan bli med på hennes tilnærming til naturens mylder av flettverk, som vi opplever når vi trekker røtter opp fra jorden.
https://www.solveigaalberg.no/
Mona Grønstad
50 meter hvit mellom stammene i skogen
Installasjon, «Jeg fanger deg i lyset!»
Mona viser en stort verk med 50 meter med lerretstoff som er strukket opp mellom stammene i skogen. Det svinger seg over mosegrodde stubber og nedfallstrær. Med sin jomfruelige hvithet henger det hvite stoffet der og tar imot skyggespillet fra vegetasjonen i skogen, der lyset kommer frem og tegner skygger på lerretet. Gjennom hele dagen forandrer verket karakter og blir som en direktesendt film fra de ulike skiftninger gjennom dagsrytmen og ulike værforhold.
Verket kan ses på som en avgrensing av et område, for å lede oss til et spesielt løp. Det er ikke et lukket rom, men mer som en start på en labyrint som gir oss en veiledning langs hele strekket på 50 meter. Den hvite flaten kan gi oss en refleksjon om hva den hvite flaten symboliserer. Vi har de hvite laknene som vi legger oss på og faller i søvn, men som også kan i desperate forsøk gi signal om at vi gir oss, vi ønsker fred. Uroen må ha en ende. En start på et fredsarbeide som er hyperaktuelt i dagens verdensbilde, fordi vi har konfliktene så nært innpå oss gjennom mediene.
I de siste årene har Mona arbeidet mye med kunst i møte med naturen, som startet med workshops med elever og etterhvert utviklet seg som en del av hennes kunstneriske virke.
Det siste store prosjektet i samarbeid med Brynhild Slaatto kan ses i Botanisk hage i Oslo frem til 31/8 2025.
Mona viser også akvareller med studier av fjær intergrert i Nina Bangs utstilling, samt tresnitt fra serien "kommer fra skogen" inne i huset.
https://www.nhm.uio.no/utstillinger/botanisk-hage/lyden-av-et-tre.html
Morten Gran
Treskulpturer
Morten har siden 2018 arbeidet med treskulpturer. Etter deltagelse på Høstutstillingen 2019, vokste prosjektet med de dyriske skulpturene frem. De er produsert med hovedsaklig motorsag og de ulike delene er satt sammen ved tapping og innfelling, slik at de kan vris og endes på. De er på denne måten dynamiske og settes ofte sammen, slik at de danner et kollektiv, der «samtalene» mellom de dyriske vesnene kan oppleves om du går inn og møter skulpturene i deres ofte milde, sarte og noen ganger humoristiske fremtoning.
På KunstaRena 2025 viser han «Gentle Giant», en stor treskulptur på 2,6 meter. Den avdukes på åpningen. Den er ferdig montert på plassen opp til husene. Skulpturen viser en monolitt, satt sammen av en bjørn øverst, som holder rundt en hund og hunden holder rundt en kalv. Den er grovt utskåret med motorsag og satt inn med tjære. Den står på plassen om den skulle tilhørt en gammel stavkirke. Den har en mild fremtoning, der dyrene holder om hverandre på tvers av dyreartene. Selv om det kan være ilke interesser og behov for å verne om egne territorier verner de også om verdien av å holde sammen og bli sterkere gjennom det.
Den har også referanser til eventyr og myter om dyr og dyrenes vesner.
En annen skulptur er «Harepus» som står ned epå siden av veien opp til husene med rifla på ryggen. Det kanskje dyrenes kommentar til beskatning av våre villdyr og hvordan det må finnes en ballanse her. Men også en romantisering av jegerens drøm om å være i ett med naturen når jaktstarten setter igang. Denne drømmen om å slippe unna hverdagens rutine og inn i en helt annen dynamikk og nærhet der sansene skjerpes på en helt annen måte en i dagliglivets rutiner.
Han viser også «Elghund», «Hanefar», «På arbeid» og Blåmeis» underveis på stiene til verkene.
Inne huset viser han trenitt fra serien "kommer fra skogen".
https://www.parkerteikoner.no/
Kjetil Skøien
Performance
Kjetil Skøien er en kunstner som nekter å holde seg innenfor én ramme.
En pioner i norsk performancekunst, med en kritisk stemme i ord og bilde – og en urokkelig tilstedeværelse i samtidens kunstfelt. Han maler, skriver, iscenesetter og utfører – alltid med kroppen som kompass og poesien som drivstoff. og har etterlatt sterke avtrykk både nasjonalt og internasjonalt.
På slutten av 70 tallet jobbet Skøien som danser og skuespiller i frie teaterkompanier i Norge, Sverige og Nederland, før han i 1980 begynte på Statens Kunstakademi og utviklet sitt særegne uttrykk innen performance, video, maleri og collage.
Han har regissert nærmere 30 teaterforestillinger, blant annet på Nationaltheatret og i Japan, opptrådd og stilt ut over hele Norden og Europa – og er innkjøpt av Nasjonalmuseet med tolv verk.
Til KunstaRena 2025 viser han en performance på åpningen. I tillegg viser han kollasjer i huset
En performance hvor den første og siste setning i alle bøker
billedkunstneren og teaterregissøren Kjetil Skøien har lest de siste
førti år fremføres, tolkes, som en litterær performance.
Setningene er organisert etter forfatternes navn, alfabetisk, alle
forfattere på A først, så forfattere på B etc.
Forestillingen begynner med at navnene på alle forfattere på A fra
Skøiens bokhylle leses, så leses den første setningen i alle bøkene til
forfattere på A, så den siste setningen i alle bøkene til forfattere på A,
deretter fortsetter lesningen med forfattere på B osv. hele alfabetet
ut til forfattere på Å.
Performancen vil i utgangspunktet vare i 4-5 timer, men kan stoppes
når som helst, for eksempel etter en time. Da vil ikke publikum få
høre mer enn forfattere med etternavn på de første 10-12 bokstaver
i alfabetet, for eksempel A til G. Performancen er vist i gallerier og på litteraturfestivaler,
senest i mars 2025 på Nordisk Poesifestival, Hamar.
Kjetil Skøien står på en rekke bøker som ligger utover gulvet, en
installasjon av bøker som er til salgs for 20 kroner.
Inne i huset viser han 10 collager laget på lengre opphold i utlandet, materialet er fotografier fra aviser, magasiner funnet i byer som Berlin, Tokyo, Paris, klippet opp og limt inn sammen med konstruktive og organiske former tegnet med fargeblyant, blekk og soyasaus. Collagene blir som dagboksnotater fra byer i utlandet.
Duoen Vibe Kilde og Morten Gran
De vil spille en konsert der Vibe leser poesi med egen tekst som svever mellom det indre og det ytre univers som vi omgir oss. Hennes tekst er lydsatt av Morten Gran saxofon og lydsampling som setter en stemning og utvider. Poesi møter et klanglig landskap av store strekk som trekker oss mot landskaper, andre ganger inn i tåke og tonesatt i et nordisk melodisk landskap.
Duoen «Yr»
Fermin Fortiz bass og Morten Gran sax.
Musikken til Yr er bearbeidet gjennom eksperimentering og komponering, med mye innslag av improvisasjon, der klangbunnen er basert på saksofon og bass.
I begynnelsen spilte de mest selvskrevne melodier med looper som et grunnlag ved siden av bass og sax. De siste årene har duoen kun basert seg på improvisasjon, der begge musikerne følger hverandre i dristige løp og grooves.
Det er tilstedeværelsen i musikken som er essensielt, - å være til stede med øret og lytte, bygge oppunder og være på en musikalsk vandring, som et musikalsk vesen med to ben, det ene er bassen, det andre er saxofonen.
https://open.spotify.com/artist/4cxhuvuIWEQuzvaUu5N9aP?si=LE-N50ArQuGhYk3qHRYpOA